November 4, 2009
· Filed under Manga · Tagged shoujo, trekantdrama
Cat Street
Cat Street av Kamio Yoko
Dette var en manga jeg hadde veldig lyst til å lese for en god stund siden med bestemte meg for å lese den nå. Jeg er faktisk ikke skuffet, den var veldig søt og god.
Det er en manga på 8 volum som handler om Keito Aoyama som var en barneskuespiller da hun var liten men på grunn av en noe traumatisk opplevelse sluttet hun i teater, slutten skolen, ble en hikikomori og mistet alt håp om livet. Den nå 16 år gamle Keito møter en mystisk mann i en kafé som tar henne med til en skole som heter “El Liston”. El Liston er en fri skole der elevene får gjøre akkurat det de har lyst til og Keito bestemmer seg etterhvert for å begynne her. På skolen møter hun noen hyggelige folk hun bli venner med og det blir selvfølgelig noen forelskelser på gang. Keito er som et barn, uviten om mye i verden og naiv så hun opplever masse og vi får se hvordan hun utvikler over kapitelene.
Trekantdrama. Men ikke like ille som mange andre jeg har lest. Hovedkarakteren går gjennom hele historien uten å merke at det er et trekantdrama selv, så det er helt greit. Keito er søt og teit og vennene hennes er også veldig koselige. En er fotballproff, en datageni og ei er lolita designer.
Det er masse som skjer, jeg leser vanligvis ikke så lange mangaer, så jeg har lite å pirke spesielt på. Det var en del ting hun gjorde og trodde og misforstod og ødela men sånn er det alltid i shoujo manga så jeg kan egentlig ikke si at det var noe galt, selv om jeg irriterte meg vill av det.
Tegningene er helt ok. Veldig normal shoujo-stil. Ikke noe jeg er spesielt glad i men akkurat denne stilen hater jeg ikke heller så det er helt ok.
“Ok” er egentlig et godt ord for denne mangaen. Den var ikke dårlig, den hadde fine karakterer og god utvikling, men den var heller ikke superflott, plottet var noe kjipt og det var ikke noe nytt og spennende i den. Den var søt.
Karakter(1-6) – 3. Fine karakterer og god utvikling har den men ikke så mye mer enn det. Det er søt og koselig med en del gode stunder og et veldig forutsigbart plott. Hvis du liker dette er den helt toppers, men den er litt for nusselig og kjedelig for min smak.
September 23, 2009
· Filed under Manga · Tagged oneshot, shoujo
Ichioku no Koi
Ichioku no Koi av Saijou Ayano (oneshot fra Mitsu no Yoru)
Jeg tenkte at det var på tide at jeg blogget om noe annet en mangaer jeg elsker~
Jeg trynet over Ichioku no Koi da jeg lette etter en annen manga (som jeg ikke fant) og bestemte meg for å lese denne så jeg kunne le litt. Dette er er kremen av dårlig manga, den en grusomt og helt uten plott.
Historien går ut på at fattig «overjordisk pen» gutt forsøker å stjele vakker rikmanns-datter. Dette gjør han selvfølgelig ved å få seg en bra jobb så han kan kjøpe kreket og etter at han har kjøpt henne er det voldtekt. Og så bli hun, på et eller annet vis, forelsket i han og de blir sammen. Lykkelig slutt!
Det første jeg må peke ut er at tegningene er grusomme. Noen synes at det er pent men de har elendig smak. Figurene er uproporsjonerte, skuldre og nakke er umenneskelig brede og hodet veldig lite i forhold til det andre. Dessuten ser øyne, nese og munn bare kastet på som om tegneren har hastet seg i vei med tegningen. Det er så mye feil i tegningene at jeg ikke klarer beskrive det en gang.
Så kommer vi til plottet. Fortellingen er helt uten sjel. Det er sikkert meningen at vi skal synes synd på monster-bishien vår, men fortellingen er alt for kort til å kunne gi oss noen form for følelser med karakterene. Jeg elsker oneshots men det er en kunst det å kunne lage en historie som er så kort full av følelser og det er det ikke alle som klarer. Ting skjer for fort og det blir bare stivt og tilgjort.
Egoistiske, langhårede, bredskuldrete bishier med gigantiske og merkelige hender…. Det er det man får av å lese Saijou Ayano sine historier. Det er så likt masse annen søppel-shoujo (smut) jeg har lest at jeg klarer ikke skille denne mangakaen fra de andre og det er ikke et godt tegn.
Karakter(1-6) – 1. Plott, fine tegninger, følelser og gode karakterer finnes ikke. Det er bare en søledam med sure sokker i.
September 19, 2009
· Filed under Manga · Tagged seinen, tragedie
Watashitachi no Shiawase na Jikan
Watashitachi no Shiawase na Jikan av Sahara Mizu (Sumomo Yumeka)
Hvis jeg skulle nevne bare en manga som min yndlings måtte det ha blitt denne. Kanskje fordi jeg ventet så lenge på få lese den ferdig? Kanskje fordi det er yndlings mangakaen min og jeg har bare lyst til å like denne best? Nei, jeg har noen ganger lurt litt på hvordan jeg klarer å like den så utrolig mye og hver gang kommer jeg med så gode og overbevisende svar at det er egentlig ikke noe å lure på. Denne mangaen er mangaen jeg har drømt om å lese, den er perfekt ned til hver minste detalj og jeg forguder den.
Historien er basert på en koreansk roman og utføres i beste Yumeka-stil. Den handler om en ung dame som er alt annet enn fornøyd med livet sitt og har prøvd å ta selvmord flere ganger. Denne damen, Mutou Juri, har en tante som vil hjelpe Juri med å se gleden i å leve. Tanten, Søster Monica som er nonne, får Juri med seg til et fengsel som hun jobber frivillig hos for å besøke en fange som er dømt til døden. Søster Monica mener at denne fangen, Yuu, kan hjelpe Juri i å se lysere på livet. Yuu er ikke noe glad for besøket i starten og Juri ville heller ikke være der men følelsene deres vill forandre seg utover i fortellingen.
Noe mer kan jeg ikke skrive om den uten at det blir spoilers men jeg må si at det er den tristeste og vakreste mangaen jeg har lest. Yumeka kan virkelig beskrive følelser i tegningene sine og disse kommer ut for fult i denne mangaen. Uten at de sier et ord om det eller har muligheten til å røre hverandre kan vi se hvor mye kjærlighet alle karakterene føler for hverandre.
Den er utrolig trist men den varmer virkelig hjertet mitt også. Verden vi lever i er i denne mangaen beskrevet som både mørk og trist samtidig som vakker og lys. Vi går fra det mørke, ensomme fengselet og ut til en solfull dag full av mennesker og liv. Det er gjort på en sånn måte at det ikke finnes teit, det er bare veldig riktig. Uansett for mye vi vet hva som kommer til å skje helt fra starten av kommer slutten fort og uventet. Man kan si den hadde både en tragisk og en lykkelig slutt, mangaen er full av motsettinger som blandes sammen og blir en fargerik røre av fantastiske følelser.
Karakter(1-6) 8! 14? 163?! Denne mangaen eksploderer skalaen. Den er for fin til å sette karakter på. Den er så perfekt og fantastisk at hvis jeg skulle gitt den toppkarakter måtte jeg sette ned alle de andre for den er så mye bedre enn alt annet jeg har lest. Den er så full av følelser, tegningene, omgivelsene, karakterene, alt. Absolutt alt. Jeg elsker alt ved den.
Jeg vil anbefale alle å lese den! Den har flotte budskap og er en opplevelse å lese gjennom.
September 18, 2009
· Filed under Manga · Tagged oneshot, yaoi
Illumination
Illumination av Yamashita Tomoko
En yaoi, faktisk! Denne begynte jeg å lese kun fordi jeg kjedet meg utrolig mye og ville ha noe å le av. Jeg er ingen fan av yaoi og forventet ikke å lese noe bra så jeg ble veldig positivt overrasket!
Mangaen er delt inn i oneshots der de tre første kapitlene er en historie og de andre fire er uavhengige småhistorier. Den første, lenger historien handler om en mann som tror han er homofil, en han er forelsket i og en annen som er forelsket i han. De tre mennene går egentlig bare rundt og er triste gjennom hele historien og den er litt trist, litt random sexscener her og der men jeg overlevde det også. De tre karakterene har hver sin lille historie i historien og man får sympati for alle sammen så det er et litt urettferdig trekantdrama, men jeg likte det faktisk veldig godt!
Det var et par kapitler i denne mangaen jeg ikke synes like godt om (kapitel 7, jeg likte det ikke) men de som er bra er så fantastisk bra at jeg ikke har ord! Kapitel 4 som bare handlet om to gutter som satt på en veranda og frøs mens de snakket om fortiden. Vi får vite masse om de to karakterene gjennom det de snakker om og det er en del man kan lese gjennom linjene, rørte noe i hjertet mitt~ Kapitle 6 også! Jeg kan nesten ikke si hva den handlet om en gang for den var så utrolig søt! Jeg gråt nesten litt på slutten. At en kan klare å få så mye historie på så få sider er helt utrolig og jeg blir så imponert! Disse to kapitelet er noe av det beste jeg har lest, jeg elsker denne typen små, teite historier~!
Tegningene er litt rare men også litt fine… Jeg er litt usikker men ble fort vant til dem så det var ikke noe som irriterte meg. Jeg har lest en annen manga av Yamashita Tomoko og var ikke noe videre imponert av den, ideen var spennende men utførelsen var noe tam. Illumination var virkelig bra da så jeg klager ikke.
Karakter(1-6) – 5? Nå vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gi karakter til denne, men siden jeg likte seks av syv kapitler må den jeg være bra, sant? Jeg synes den var original og jeg ikte karakterene, historiene og tegningene var også helt greie. Jeg likte spesielt godt at det ikke var noen utpreget uke-seme forhold i noen av historiene.
September 18, 2009
· Filed under Manga · Tagged slice of life
Kimi to Boku
Kimi to Boku av Hotta Kiichi
( Nå vet jeg veeldig godt at jeg bare skriver om serier jeg liker, men det er de jeg vil skrive om så; fu! )
Kimi to Boku, du og meg. Dette er i mine øyne den mest perfekte slice og life serien som noen gang er laget. Den handler kort og godt om en vennegjeng og livet rundt dem. Historien går litt fram og tilbake fra barndomsårene deres og til ungdomsårene og hvert kapittel er en liten historie om vennegjengen eller en eller flere i den.
Karakterene har personlighet og de er fantastisk søte, alle har sin lille stereotype og de passer godt sammen. Det er nesten bare gutter men det er noen jenter med også~ Jeg foretrekker selvfølgelig bishounentachi! Det er umulig å like en karakter mer enn de andre, da alle er like skjønne og fulle av liv. Det er ofte at kapitlene er dedikert til en karakter og gjennom det vil du bli helt forelsket i han det handler om. Så kommer neste kapitel og du elsker denne karakteren i stedet.
Tegningene er ganske simple men utrolig fine. Jeg liker Hotta Kiichi veldig godt, jeg har lest to andre oneshots av henne(han?), h*n lager veldig søte historier der kjærlighet og vennskap betyr masse. Historiene er på ingen måte shoujo manga, selv ikke dem som handlet om to mennesker som var forelsket, og det er alltid noe dramatisk og dypt på grunn av alle fortellingene, i Kimi to Boku også.
Dette er en manga for alle som liker slice of life! Jeg vet at det sikkert er en litt kjedelig sjanger for noen men jeg elsker den.
Karakter(1-6) – 6 Den er utrolig søt og koselig med karakterer en blir lett glad i. Det er en manga en vil lese ett kapitel av gangen av men er glad for at den er så lang~ (7 volumer og fortsetter) Den er veldig feel-good, rolig og fin å lese i en pause eller på toget.
Jeg gir den selvfølgelig en sekser fordi jeg er snill på karakterer og elsker denne serien masse. Men nå skal jeg også si at 80% av mangaen jeg leser er kjedelig eller hat så jeg liker absolutt ikke alt jeg leser like godt, det er bare ikke noe gøy å skrive om de jeg ikke liker når det er så mange andre jeg liker masse!
September 1, 2009
· Filed under Manga · Tagged oneshot, shoujo, shounen-ai
Uniform
Uniform av Matsumoto Tomo.
Den handler kort og greit om forskjellige elever på en skole som bruker samme uniform. «På utsiden er vi like med på innsiden har alle en egen historie».
Det er tre kapitler som er like fantastiske. Den første handler om ei jente og to gutter, de to andre er faktisk shounen-ai men er like fine. Det er elsker mest med denne mangaen er at du får bare et lite innblikk i livene til noen, du aner ikke hvordan historien mellom menneskene var før og du aner ikke hva som skjer etterpå. Det første kapitelet gir noen tegn til at begge guttene var forelsket i jenta men bare en fikk henne. Det andre handler om to gutter som snakker om hvordan forholde deres kan bli avslørt, noe de egentlig har litt lyst til. Det tredje kapitelet er om to gutter som er forelsket men usikker på den andre.
Det skjer ingen ting, men samtidig veldig mye. Karakterene er som alle Matsumoto Tomo karakterer, kalde og følelsesløse fulle av følelser. Jeg vet det ikke er mulig, men hun klarer det så fantastisk bra. Det blir sagt så mye mellom karakterene uten at de egentlig sier noe.
En annen viktig ting med denne mangaen er; bishounen. Matsumoto Tomo kan virkelig tegne flotte gutter. De ser spesielle og spisse ut i ansiktet, er alltid høye og har en veldig personlighet. Jeg visste ikke at hun tegnet BL men etter å ha lest denne håper jeg hun lager mer~
Karakter(1-6) – 6. Jeg er nok veldig snill med karakterer, men jeg kan ikke komme på noen ting som manglet i denne mangaen. Forholdene, tegningene, følelsene. Absolutt verdt å lese.
September 1, 2009
· Filed under Manga · Tagged oneshot
Kiiroi Isu
Kiiroi Isu, Gul stol, skrevet av Oto Hisamu handler nettopp om en gul stol.
Det er en veldig kort historie om en gutt som finner en stol i en søppelhaug og tar den med seg hjem fordi den hadde så fin farge. Gutten, Nao, er litt ensom og liker ikke regnet så han finner godt selskap i stolen som har samme farge som sola og de blir veldig gode venner.
Jeg liker denne historien veldig godt! Den er så enkel og kort og uten innhold at den blir nusselig og koselig. Jeg elsker å finne disse korte rare oneshotene som egentlig ikke handler om så mye men fortsatt kan varme et stakkars hjerte. Litt skuffene for meg at mangakaen er Oto Hisamu. Jeg er ikke noe glad i den andre mangaen jeg har vært borti fra henne/han, demoner og 14 år gamle jenter er ikke min ting, jeg skulle ønske det var mangaka som lagde fler av denne typen oneshots.
Jeg vet veldig godt at jeg også har funnet ting jeg har tatt ekstra godt vare på og føler jeg har hatt et forhold til. En gang plukket jeg opp et stort kabelhjul fra veikanten og trillet det hele veien hjem for å bruke det som bord. Det var litt trist å se mamma bruke det som røykebord på verandaen, og enda tristere da hun byttet det ut mot et ordentlig bord. Barn er så rare~
Karakter(1-6) – 5. Fordi stolen er så søt~
September 1, 2009
· Filed under Manga · Tagged oneshot, shoujo
Tegami
Setsunai Koi er en manga med flere oneshots i laget av forskjellige mangakaer. Jeg skal skrive litt om den første historien Tegami laget av Hazuki Kanae, fordi jeg leste den i går.
Tegami handler om ei jente, Hinata, som er veldig dårlig med kjærlighetsforhold fordi det er bare feil type gutter som faller for henne fordi hun har fin kropp. En dag finner hun et brev under pulten der det står «Hvem er du?» og Hinata bestemmer seg for å svare på brevet selv om venninnene hennes synes hun er gal.
Hele plottet er opplagt fra starten av og det finnes ingen ting spesielt eller spennende med historien. Tegningene er ikke av typen jeg liker og hovedkarakteren er ikke en type jeg kan relatere til i det hele tatt. Jeg har lest flere av Hazuki Kanae sine historier og de er mye av det samme. Jeg må gi henne litt poeng for bishounen da, Sudou er vakker~ men han er dårlig smak.
Jeg har lest tre av historiene i Setsunai Koi og Tegami er ikke en favoritt. Jeg foretrekker heller My Best. Den var heller ikke utpreget bra men jeg likte slutten veldig godt, gutten var veldig bishounen og jeg likte hvordan følelsene til jenta utviklet seg.
Miss You var også veldig god, den likte jeg faktisk utrolig godt. Den har tragedie i seg og ei søt jente~ Det gjør alltid en manga mye bedre enn alle andre.
Karakter på Tegami (1-6) – 2. Den var egentlig ikke underholdene en gang. Ett poeng for bishounen og katt med awesome navn.
August 31, 2009
· Filed under Manga · Tagged oneshot, shoujo
Forever Honey
Første innlegg! Dette er en av yndlings mangaene mine~
Forever Honey av Kanno Aya
Dette er en fantastisk søt oneshot som handler om Ozuka Keita og datteren hans Honey.
Keita er en good-for-nothing freelance fotograf som elsker å ta bilder, spesielt av datteren sin, men bryr seg ikke mye om seg selv eller utseende sitt. Moren til Honey forlot faren og henne veldig tidlig og far og datter har bodd alene sammen siden. Honey bekymrer seg over faren sin og vil at han skal skjerpe seg og finne ny kjæreste.
Kanno Aya er en veldig god mangaka og en flink tegner. ( Otomen er en annen populær manga henne har laget. ) De flotte tegningene og behagelige humøret i seriene hennes gjør de veldig lette å like, ikke for å snakke om BISHOUNEN, hun kan virkelig tegne pene gutter.
Forever Honey finnes ikke lik de typiske shoujo manga historiene, det er ingen tåpelige klisjeer eller turer rundt grøten. Hele historien la fra seg en varm og god følelse i meg og jeg gråt nok litt på slutten, selv om Kanno Aya kanskje hinter til slutten, kommer den veldig overraskende! Det er en manga man kan lese mange ganger å få nye inntrykk av hver gang.
Karakter(1-6) – 6. Den har alt den skal ha og utfører det med glans.
