そして漫画が好きになった

Ichioku no Koi

Ichioku no Koi av Saijou Ayano (oneshot fra Mitsu no Yoru)

Jeg tenkte at det var på tide at jeg blogget om noe annet en mangaer jeg elsker~

Jeg trynet over Ichioku no Koi da jeg lette etter en annen manga (som jeg ikke fant) og bestemte meg for å lese denne så jeg kunne le litt. Dette er er kremen av dårlig manga, den en grusomt og helt uten plott.

Historien går ut på at fattig «overjordisk pen» gutt forsøker å stjele vakker rikmanns-datter. Dette gjør han selvfølgelig ved å få seg en bra jobb så han kan kjøpe kreket og etter at han har kjøpt henne er det voldtekt. Og så bli hun, på et eller annet vis, forelsket i han og de blir sammen. Lykkelig slutt!

Det første jeg må peke ut er at tegningene er grusomme. Noen synes at det er pent men de har elendig smak. Figurene er uproporsjonerte, skuldre og nakke er umenneskelig brede og hodet veldig lite i forhold til det andre. Dessuten ser øyne, nese og munn bare kastet på som om tegneren har hastet seg i vei med tegningen. Det er så mye feil i tegningene at jeg ikke klarer beskrive det en gang.

Så kommer vi til plottet. Fortellingen er helt uten sjel. Det er sikkert meningen at vi skal synes synd på monster-bishien vår, men fortellingen er alt for kort til å kunne gi oss noen form for følelser med karakterene. Jeg elsker oneshots men det er en kunst det å kunne lage en historie som er så kort full av følelser og det er det ikke alle som klarer. Ting skjer for fort og det blir bare stivt og tilgjort.

Egoistiske, langhårede, bredskuldrete bishier med gigantiske og merkelige hender…. Det er det man får av å lese Saijou Ayano sine historier. Det er så likt masse annen søppel-shoujo (smut) jeg har lest at jeg klarer ikke skille denne mangakaen fra de andre og det er ikke et godt tegn.

Karakter(1-6) – 1. Plott, fine tegninger, følelser og gode karakterer finnes ikke. Det er bare en søledam med sure sokker i.

Tegami

Setsunai Koi er en manga med flere oneshots i laget av forskjellige mangakaer. Jeg skal skrive litt om den første historien Tegami laget av Hazuki Kanae, fordi jeg leste den i går.

Tegami handler om ei jente, Hinata, som er veldig dårlig med kjærlighetsforhold fordi det er bare feil type gutter som faller for henne fordi hun har fin kropp. En dag finner hun et brev under pulten der det står «Hvem er du?» og Hinata bestemmer seg for å svare på brevet selv om venninnene hennes synes hun er gal.

Hele plottet er opplagt fra starten av og det finnes ingen ting spesielt eller spennende med historien. Tegningene er ikke av typen jeg liker og hovedkarakteren er ikke en type jeg kan relatere til i det hele tatt. Jeg har lest flere av Hazuki Kanae sine historier og de er mye av det samme. Jeg må gi henne litt poeng for bishounen da, Sudou er vakker~ men han er dårlig smak.

Jeg har lest tre av historiene i Setsunai Koi og Tegami er ikke en favoritt. Jeg foretrekker heller My Best. Den var heller ikke utpreget bra men jeg likte slutten veldig godt, gutten var veldig bishounen og jeg likte hvordan følelsene til jenta utviklet seg.

Miss You var også veldig god, den likte jeg faktisk utrolig godt. Den har tragedie i seg og ei søt jente~ Det gjør alltid en manga mye bedre enn alle andre.

Karakter på Tegami (1-6) – 2. Den var egentlig ikke underholdene en gang. Ett poeng for bishounen og katt med awesome navn.

Forever Honey

Første innlegg! Dette er en av yndlings mangaene mine~

Forever Honey av Kanno Aya

Dette er en fantastisk søt oneshot som handler om Ozuka Keita og datteren hans Honey.

Keita er en good-for-nothing freelance fotograf som elsker å ta bilder, spesielt av datteren sin, men bryr seg ikke mye om seg selv eller utseende sitt. Moren til Honey forlot faren og henne veldig tidlig og far og datter har bodd alene sammen siden. Honey bekymrer seg over faren sin og vil at han skal skjerpe seg og finne ny kjæreste.

Kanno Aya er en veldig god mangaka og en flink tegner. ( Otomen er en annen populær manga henne har laget. ) De flotte tegningene og behagelige humøret i seriene hennes gjør de veldig lette å like, ikke for å snakke om BISHOUNEN, hun kan virkelig tegne pene gutter.

Forever Honey finnes ikke lik de typiske shoujo manga historiene, det er ingen tåpelige klisjeer eller turer rundt grøten. Hele historien la fra seg en varm og god følelse i meg og jeg gråt nok litt på slutten, selv om Kanno Aya kanskje hinter til slutten, kommer den veldig overraskende! Det er en manga man kan lese mange ganger å få nye inntrykk av hver gang.

Karakter(1-6) – 6. Den har alt den skal ha og utfører det med glans.